Race 4 - Day 17
Crew Diary - Race 4, Day 17
04 December

Life is a rollercoaster just gonna ride it…

I’m in my bunk. I like it here. My little personal space. Falling asleep by the movements of the waves. Life on board is good. So far we’ve had an easy ride. Mostly sun and beautiful starry nights. And I’m talking a lot of stars! The ocean nature is beautiful. Surprisingly many birds - what do they do here far out in the middle of nowhere? And all the dolphins playing around our boat.

The adventure I signed up for one year ago has already lasted for over two weeks. Some have told me that this adventure will change me somehow. Time will show. At least I’m learning something every day. From sailing skills to improving my maneuvers at the heads (we don’t call it toilet on this boat...) when the waves move you around.

One of the things I like the best is helming. But that is also a game of frustration for me. I don’t like not mastering. I’ve never been good at that. And helming is something I still need to improve on. This is where Sandra and Mikes genius five minute rule comes in. The first five minutes you are allowed to mess up. Mike is a good coach. He patiently answers all of my questions. I promise I’ll learn someday. We still have three to five months to go before I’m off. ;-)

To all of you with family on this boat, they are good people and we take care of each other.

Ship o heisann

Anne Elisabeth

Jeg ligger I koya mi. Jeg trives her.. Mitt lille fristed. Sovne til beveglesene av bolgene er deilig. Av og til foles det som om jeg sover I en bergodalbane.

Eventyret som jeg meldte meg paa for ett aar siden er naa godt I gang. Og saalangt har det vaert veldig bra. Det var en liten nedtur aa maatte snu etter aa ha seilt over 650 nautiske, men det var detfinitivt den rette avgjoerrelsen! Det var godt aa se Andy og Thomas Trygt I havn. Etter dette var det en liten mental snuoperasjon. Vi startet naa paa nytt vaar reise. Fordelen vi naa hadde var at vi allerede var kjent med baaten og rutinene ombord. Det er noe jeg tenker over de gangene jeg maatte ta meg I aa kjede meg litt eller ha en liten nedtur (som det har vaert veldig faa av) “Hva er det som er bra naa?” Det er mye bra. Fine omtenksome folk, fin seiling og magiske naturopplevelser. Visste du et det er masse fugler som holder til langt ute til havs? Hva gjoer de helt her ute, det finnes jo ingen ting her? Her om dagen hadde vi ogsaa et utrolig delfin show. De var overlat rundt oss, mange! Og saa er det nattseilingen under stjernehimmel. “Sillioner” av stjerner. Vakkert!

Saa langt har vi ikke hatt noe saerlig vaer aa snakke om. Det vil si vi har hatt mye solskinn. Vi ligger naa helt I topp front av et massivt vindsystem. Hvor hardt det vil treffe oss er litt uvisst. Skipper Ian prepper oss som best han kan for dagene som kommer. “Livet ombord som du kjenner det til naa kommer til aa endre seg drastisks. Ikke vaer redd, bare vaer forberedt. Det kommer til aa bli vaatt kladt og hardt. Og baaten kan I vaerste fall komme til aa bli staatt flatt”

Saa langt har jeg aldri vaert redd. CV31 Unicef er en stabil raa dame og vi har et godt lite sammfunn her ombord.

Noe av det goyeste og ogsaa mest frustrerende for meg er aa rore. Frustrerende naar jeg ikke faar det til. Jeg liker ikke aa ikke kunne. Men det er her Sandra og Mikes geniale regel kommer inn. The 5 minute roule. De 5 minuttene er det ok aa feile, saa kommer du inn I det. Dette er mitt foerste av 3 legg saa jeg skal nok faa det til til slutt skal du se :)

Jeg tenker ofte paa dere der hjemme, haaper alle har det bra. Naa maa jeg gaa opp paa dekk igjen og gjoere min plikt. Et par timer til saa kan jeg hoppe I koya igjen for 4 timer.

Ship o heisann

Anne Elisabeth